|
Ayen i d-yernan d aneggaru : 19 Γuct.
Ger tlufa yerḥan igad d ttigad yeṭṭfen deg tnekkit Tinekkit Tinekkiyin Tnekkit Tnekkiyin Identité(s) -nsen taqbaylit tella tin n tutlayt. Tagi “ur telli ara kan d allal allal allalen wallal wallalen moyen(s), instrument(s) n taywalt. D nettat id ustu n idles Idles Idelsan yedles yidelsan Culture(s) , i yettεebbin tinekkit, azalen d tmuɣli i yettak yal agdud agdud igduden wegdud yegduden peuple(s) i tmeddurt d umaḍal amaḍal umaḍal monde ” akken d-yura deg rabul n UNESCO UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization ɣef imal n tutlayin deg umaḍal. Ma yella ɣer Iqbayliyen aṭas ur tt-nefri ara d yiman nsen, deg (...)
Amezruy Amezruy Imezruyen umezruy Histoire(s) yesken-aɣ-d belli tamḥersa (amnekcam) tzemmer ad teffer tayeḍ. Ass-a daɣen deg tmurt n Fransa, aẓar neɣ idles Idles Idelsan yedles yidelsan Culture(s) iteffer wayeḍ. Mi nmuqel ɣer uskasi-a n tnekkit Tinekkit Tinekkiyin Tnekkit Tnekkiyin Identité(s) , a d-naf belli ineqqisen d tmuɣli n tegduda ɣer iẓuran d idelsan yellan di tmurt-a ur εdilen ani (ara). Aselway Sarkozi yakk d ifransisen i d-yusan seg Turuft ur yettwaxlaḍ uẓar-nnsen neɣ idles nnsen d wiyaḍ. Di tazwara n uskasi, aselway n terbaεt tamnayt n ukabar UMP, F. Coppé yena-d deg yiwet n tdiwennit yessujed-d yiwen n wahil i uselmed n tutlayt (...)
Palu: 306 km² Palu tella teṭṭafar Tamnaṭ n Tegzirin tipasifikin i yesselḥaw udabu amarikani. Tura, tesεa 200 n tegzirin, i zedɣen 16 000 n lerwaḥ. Tewwi timunnent timunnent indépendance -is deg useggas 1994. D nettat d taεeggalt taneggarut yak deg Ugraw n Leǧnas Yeddukklen. Dacu kan, ar ass-a, mazal d Iwanken Yeddukklen i yesḥerbiben fell-as, d nutni daɣen i yesselḥawen tasertit taberranit. Undur: 288 km². Tamurt n Undur tettwaḥkem s sin iqerray: Aselway n Tegduda Tafransist akked urehban aspenyul n Urgel. Tewwi timunnent-is seg 1278 yakan. Tesεa 65 000 imezdaɣ. D Tamurt i d-qessden medden ɣef iddra n idurar-is i d-yezgan deg Pyrénées, ger Fransa (...)
Azal n leḥmala n Barack Obama ɣer Imarikaniyen yuɣal ɣer 50% kan akken i t-id-yenna usundaj n Gallup, neɣ 46% ɣef wakken t-id yenna umaṭṭaf CBS. Γef waṭas n tlufa, aṭas n medden i yebdan ttcukkun deg tezmert-is i wakken ad ibeddel liḥala i ttidiren. Ula ɣef temsal n wassaɣen ger yimdanen d iẓuran-nsen, tuget n Imarikaniyen nnan belli ibeddi n Barack Obama deg Uxxam Amellal ur d-yewwi kra d amaynut, ur ibeddel kra. Urfan n Yimarikaniyen iban-d akken i iwata iḍelli n tlata deg tefranin tifranin tefranin élections timezwura i d-yeḍran deg temnaṭ n Massachusetts. Imagdayen (idis n Obama) xesren amḍiq n uεeggal n umni mucaεen Ted Kennedy. I t-yewwin d (...)
Leqdic n umdan yettbeddil aṭas tignewt tignewt tegnewt climat , ixeddem tawaɣit tameqqrant. Lgaz i ikebblen lḥamu (neɣ akken qqaren s tefransist “gaz à effet de serre) i d-yessufuɣ umdan s leqdic-is, igellu-d s uzɣal n lqaεa. Timerniwt deg tezɣal tazɣelt tezɣelt tizɣal tezɣal température(s) n yigenni d igarawen Agaraw Igarawen ugaraw yigarawen Océan(s) , deg umaḍal amaḍal umaḍal monde irkelli, d ayen iwalan, i d-wekkden imassanen. Isefka i icudden ɣer ubeddel n tignewt i ten-yettektilen d Tarbaεt n yimazzayen tagernabaḍt agernabaḍ tagernabaḍt (...)
„Liberté, égalité et fraternité? Bedeutungsvolle Worte, und ihre Interpretierbarkeit.“ Der 8. Mai ist nicht nur in Deutschland und Frankreich eine Art Feiertag geworden, sondern für ganz Europa. Es ist der Tag, an dem im Jahre 1945 der 2. Weltkrieg endete. In Algerien wäre dieser Tag auch gern ein Feiertag geworden; hatten doch 200.000 Algerier an Frankreichs Seite in Europa gegen das dritte Reich gekämpft, aber, der 8. Mai 1945 wurde in Algerien zu einem Gedenktag. Bereits im Ersten Weltkrieg kämpften ca. 180 000 ‚Tirailleurs’ auf Seiten Frankreichs, von denen etwa 30 000 ihr Leben ließen. Die Algerier, die diesen Tag ebenfalls als Tag der (...)
Ger tlufa yerḥan igad d ttigad yeṭṭfen deg tnekkit Tinekkit Tinekkiyin Tnekkit Tnekkiyin Identité(s) -nsen taqbaylit tella tin n tutlayt. Tagi “ur telli ara kan d allal allal allalen wallal wallalen moyen(s), instrument(s) n taywalt. D nettat id ustu n idles Idles Idelsan yedles yidelsan Culture(s) , i yettεebbin tinekkit, azalen d tmuɣli i yettak yal agdud agdud igduden wegdud yegduden peuple(s) i tmeddurt d umaḍal amaḍal umaḍal monde ” akken d-yura deg rabul n UNESCO UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization ɣef imal n tutlayin deg umaḍal. Ma yella ɣer Iqbayliyen aṭas ur tt-nefri ara d yiman nsen, deg (...)
Amezruy Amezruy Imezruyen umezruy Histoire(s) yesken-aɣ-d belli tamḥersa (amnekcam) tzemmer ad teffer tayeḍ. Ass-a daɣen deg tmurt n Fransa, aẓar neɣ idles Idles Idelsan yedles yidelsan Culture(s) iteffer wayeḍ. Mi nmuqel ɣer uskasi-a n tnekkit Tinekkit Tinekkiyin Tnekkit Tnekkiyin Identité(s) , a d-naf belli ineqqisen d tmuɣli n tegduda ɣer iẓuran d idelsan yellan di tmurt-a ur εdilen ani (ara). Aselway Sarkozi yakk d ifransisen i d-yusan seg Turuft ur yettwaxlaḍ uẓar-nnsen neɣ idles nnsen d wiyaḍ. Di tazwara n uskasi, aselway n terbaεt tamnayt n ukabar UMP, F. Coppé yena-d deg yiwet n tdiwennit yessujed-d yiwen n wahil i uselmed n tutlayt (...)
Palu: 306 km² Palu tella teṭṭafar Tamnaṭ n Tegzirin tipasifikin i yesselḥaw udabu amarikani. Tura, tesεa 200 n tegzirin, i zedɣen 16 000 n lerwaḥ. Tewwi timunnent timunnent indépendance -is deg useggas 1994. D nettat d taεeggalt taneggarut yak deg Ugraw n Leǧnas Yeddukklen. Dacu kan, ar ass-a, mazal d Iwanken Yeddukklen i yesḥerbiben fell-as, d nutni daɣen i yesselḥawen tasertit taberranit. Undur: 288 km². Tamurt n Undur tettwaḥkem s sin iqerray: Aselway n Tegduda Tafransist akked urehban aspenyul n Urgel. Tewwi timunnent-is seg 1278 yakan. Tesεa 65 000 imezdaɣ. D Tamurt i d-qessden medden ɣef iddra n idurar-is i d-yezgan deg Pyrénées, ger Fransa (...)
Azal n leḥmala n Barack Obama ɣer Imarikaniyen yuɣal ɣer 50% kan akken i t-id-yenna usundaj n Gallup, neɣ 46% ɣef wakken t-id yenna umaṭṭaf CBS. Γef waṭas n tlufa, aṭas n medden i yebdan ttcukkun deg tezmert-is i wakken ad ibeddel liḥala i ttidiren. Ula ɣef temsal n wassaɣen ger yimdanen d iẓuran-nsen, tuget n Imarikaniyen nnan belli ibeddi n Barack Obama deg Uxxam Amellal ur d-yewwi kra d amaynut, ur ibeddel kra. Urfan n Yimarikaniyen iban-d akken i iwata iḍelli n tlata deg tefranin tifranin tefranin élections timezwura i d-yeḍran deg temnaṭ n Massachusetts. Imagdayen (idis n Obama) xesren amḍiq n uεeggal n umni mucaεen Ted Kennedy. I t-yewwin d (...)
Leqdic n umdan yettbeddil aṭas tignewt tignewt tegnewt climat , ixeddem tawaɣit tameqqrant. Lgaz i ikebblen lḥamu (neɣ akken qqaren s tefransist “gaz à effet de serre) i d-yessufuɣ umdan s leqdic-is, igellu-d s uzɣal n lqaεa. Timerniwt deg tezɣal tazɣelt tezɣelt tizɣal tezɣal température(s) n yigenni d igarawen Agaraw Igarawen ugaraw yigarawen Océan(s) , deg umaḍal amaḍal umaḍal monde irkelli, d ayen iwalan, i d-wekkden imassanen. Isefka i icudden ɣer ubeddel n tignewt i ten-yettektilen d Tarbaεt n yimazzayen tagernabaḍt agernabaḍ tagernabaḍt (...)
We are pleased to announce the upcoming launch of a new Site http://wwww.tamurt.info. Dedicated to the diffusion of information from and about Kabylia Kabylia A province in Northern Algeria whose inhabitant are the indigenous Kabyles -Iqvayliyen), whose language is Kabyle (Taqvaylit). , it is projected to be your best source of information and reporting about Kabylia and its People. The launch date is scheduled to coincide with Yennager 2960, the new year’s day of the Amazigh and Kabyle Calendar, celebrated on Januaru 12th every year. Edited in Kabyle, French, German, and English, tamurt.info will provide the Kabyle (...)
Anda i lliɣ ?
Axxam > Amaḍal
Contact our advertising team for advertising and sponsorship in Tamurt : Régie Publicité.
Service Online Tamurt : Rencontres | Emplois | Recherche | Petites-Annonces | Loisirs | Naissances, Mariages, Nécrologie | Abonnement | E-paper
Tamurt associated websites : Tamurt.tv | Kabylei.eu
Copyright 2009 Tamurt
This service is provided on Tamurt online Newspapers' standard Terms and Conditions. Please read our Privacy Policy.To inquire about a licence to reproduce material from Tamurt, click here.This website is published by a member of the association DKF e.V.